mandag 12. februar 2018

Når matematikk blir vanskelig


Dysleksi Norge har gitt ut dette heftet i den hensikt å gi deg som lærer noen praktiske tips til hvordan du best mulig kan hjelpe elevene dine til å oppleve mestring. Matematikk er et fag der ferdigheter og kompetanse bygges på hverandre. Du må gå tilbake til grunnopplæringen og finne ut hvor det stoppet opp når du skal undervise en elev med matematikkvansker.

Kap. 1: Hva er matematikkvansker?:
10% av elevene i norsk grunnskole har i følge Ostad matematikkvansker. Det er imidlertid uenighet om definisjonen av matematikkvansker. Dyskalkuli er den mest alvorlige formen for matematikkvansker og en anslår at 5 % av elevene har dette. Dyskalkuli kan forklares som en svikt i samspillet mellom hjernens funksjoner, nærmere bestemt hvordan følgende funksjoner samarbeider for å løse en oppgave: Arbeidsminne, visuell og spatial evne, oppmerksomhet og konsentrasjon. En annen måte å forklare dyskalkuli på er som en svak oppfattelse av antall.
 I dette heftet brukes betegnelsen matematikkvansker om alle som har vansker i matematikk. Skolens rolle når det gjelder matematikkvansker debatteres i forskningsmiljøer. Flere forskere antyder at skolens måte å håndtere elever med matematikkvansker på, bidrar til å forsterke vanskene fordi:
  • Skolen har for lite kjennskap til hva matematikkvansker er. En konsekvens av dette har blitt at elevenes vansker ikke avdekkes tidlig nok.
  • Tiltak blir satt i gang altfor sent. Årsaken til dette kan være at skolen har for liten kunnskap om hvilke tiltak som virker. Når effektive tiltak ikke kommer i gang tidlig nok, forsterkes vanskene ved at elevenes tro på egne evner reduseres drastisk og mange utvikler vegring mot matematikk
  • Når tiltak omsider settes inn, så er de for generelle til at de har ønsket effekt.
Kap. 2: Viktige opplæringsprinsipper for elever med matematikkvansker:
Steve Chinn mener tilpasning av undervisningen for elever med matematikkvansker bør baseres på fire prinsipper:
  1. Det første prinsippet dreier seg om empatisk ledelse i klasserommet. Læreren må følge aktivt med på elevene og tilpasse seg deres sterke og svake sider.
  2. Læreren må ha et repertoar av ressurser og strategier, slik at undervisningen kan følge elevenes behov.
  3. Metodene læreren benytter, bør være utviklende for de matematiske begrepene og ferdighetene.
  4. Kommunikasjonen mellom lærer og elever må være effektiv. Det innebærer at læreren følger med på hvordan elevene tenker og lærer, og tar hensyn til eventuelle svake språkferdigheter, dårlig arbeidsminne og langsom progresjon.
Et svakt arbeidsminne gir elevene dårligere forutsetninger for å få med seg serier av informasjon og instrukser og gjør hoderegning for disse elevene vanskelig.

Kap. 3: Mestring, motivasjon og læringsutbytte:

For mange er matematikkfaget angstskapende og forbundet med nederlag, dårlig selvtillit og utilstrekkelighet. Det er grundig dokumentert sammenheng mellom mestring, motivasjon og læringsutbytte. Du er nødt til å bygge opp elevens tillit til egne evner. Det er derfor viktig å finne elevens ståsted og starte der.

Kap. 4: Dynamisk kartlegging:
Poenget med dynamisk kartlegging er å avdekke elevens strategier, prosesser og tenkemåter. Denne form for kartlegging behøver ikke å ta lang tid. Du må avdekke hva eleven klarer uten og med støtte.

Kap. 5: Telleferdigheter:
Gode telleferdigheter er en forutsetning for å kunne utvikle tallforståelse, regneferdigheter og fleksible strategier for oppgaveløsning. I listen under er det satt opp ulike telleferdigheter som eleven bør ha:
  • Eleven kan telle en og en opp til tjue
  • Eleven kan telle en og en opp til hundre
  • Eleven kan telle en og en ned fra ti
  • Eleven kan telle en og en ned fra tjue
  • Eleven kan telle en og en ned fra hundre
  • Eleven kan telle en og en opp fra et vilkårlig tall
  • Eleven kan telle ti og ti opp til hundre
  • Eleven kan telle to og to opp til tjue
  • Eleven kan telle fem og fem opp til femti
  • Eleven kan telle nedover fra hundre med ti og ti
  • Eleven kan telle nedover fra femti med fem og fem
  • Eleven kan telle nedover fra tjue med to og to
  • Eleven kan telle oppover med for eksempel elleve fra et vilkårlig tall
  • Eleven kan telle nedover med for eksempel elleve fra et vilkårlig tall
For å hjelpe elevene til å oppdage mønstre og sammenhenger i tallsystemet kan det være en god støtte å presentere tallet visuelt i tillegg til auditivt. Mange lærere slutter å bruke konkreter  altfor tidlig. Evnen til å kunne tenke abstrakt er ikke utviklet før sent i tenårene. Gjennom bruk av konkreter og halvkonkreter sikrer du at elevene forstår.

Kap. 6 : Posisjonssystemet:
Elever med matematikkvansker har ofte ikke utviklet forståelse for posisjonssystemet. Det er ikke lett å ta innover seg at det samme sifferet kan representere ulike verdier avhengig av hvor det er plassert i et tall. Dynamisk kartlegger du forståelse ved å be barnet skrive ned noen tall som du oppgir muntlig - samt å sjekke elevens forståelse av tallrelasjon. Her kan du oppgi to tall og be om begrunnelse for hvilke tall som er størst. Nedenfor presenteres listen over utviklingstrinnene som de fleste elever går gjennom på veien mot full forståelse av posisjonssystemet:
  • Eleven ser på tallet som helhet
  • Eleven har kunnskap om posisjonene, men er usikker på hva de innebærer
  • Eleven forstår at 2- tallet i 20 representerer tierplassen, men er fremdeles usikker på kunnskapen om at 2- tallet også består av 20 enheter
  • Eleven forstår at 4 på tierplassen representerer 40 enheter, og forstår også at dette er fire grupper med tiere. Denne kunnskapen er fremdeles usikker
  • Eleven har etablert en sikker kunnskap om plassenes verdi.
For å forenkle innlæringen av posisjonssystemet, kan det være lurt å konkretisere tallsymbolet med en konkret eller halvkonkret. Tale som ikke er rettet mot tilhørerne, defineres som privat tale. Den kan brukes som støtte til å huske tallene uten å måtte sjekke flere ganger.

Kap. 7: Regneferdigheter:
Nyere forskning har dokumentert at det er en direkte sammenheng mellom de læringsstrategiene elevene bruker i oppgaveløsning og kvaliteten på matematikkunnskapene deres.

6.1 :Addisjon:
Start med å kartlegge hva slags strategier eleven bruker. Eleven bør ha både konkreter og blyant og papir tilgjengelig under kartleggingen. Gi addisjonsoppgaver med tall mellom 2 og 9, og bytt mellom å gi det minste og største tallet først. Det må være oppgaver med og uten tierovergang, og det må være mange nok oppgaver til at du med sikkerhet kan si hvilke strategi eleven benytter.
Ostad oppsummerer addisjonsstrategiene slik i sin bok om "Strategier, strategiobservasjon og strategiopplæring - med fokus på elever med matematikkvansker":
  • Eleven teller alt forfra igjen ved bruk av konkreter
  • Eleven teller alt ved bruk av konkreter
  • Eleven teller videre ved bruk av konkreter
  • Eleven teller videre fra det største tallet ved bruk av konkreter
  • Eleven teller sammen ved hjelp av illustrasjoner
  • Eleven gjenkjenner oppgaven og vet svaret
  • Eleven bruker addisjonskombinasjoner som tallvenner og teller videre
  • Eleven bruker addisjonskombinasjoner som tallvenner og bygger videre uten å telle
Elever som har forstått posisjonssystemet ved hjelp av figurene vi introduserte i forrige kapittel, kan bruke de samme figurene når de jobber med å utvikle addisjonsstrategier. Det gis eksempler på dette i heftet.

6.2 :Subtraksjon:
Målet med oversikten under er å kunne avdekke hvilken strategi eleven benytter, for på den måten å kunne se hvilken strategi eleven kan ha forutsetning for å prøve seg på. Du bør bruke tall i oppgavene som ligger i området fra 1 -20
  • Eleven teller alt forfra igjen ved bruk av konkreter
  • Eleven bruker tilvekstvarianten
  • Eleven bruker minkingsvarianten
  • Eleven kombinerer tilvekst - og minkingsvarianten
  • Eleven teller seg fram til svaret ved hjelp av illustrasjoner
  • Eleven gjenkjenner oppgaven og vet svaret
  • Eleven bruker ulike addisjonskombinasjoner som utgangspunkt og teller videre
  • Eleven bruker ulike addisjonskombinasjoner som utgangspunkt uten å telle.
De forskjellige variantene er forklart nærmere i heftet.

6.3 ;Multiplikasjon:
Det er gjort en del forskning på området strategiutvikling og multiplikasjon. Snorre Ostad har tatt med følgende addisjonsstrategier i sin bok:
  • Addisjonsstrategi
  • Gjentatt addisjon
  • Tallseriestrategier
  • Regelstrategier
  • Dekomposisjon
  • Hente - strategi (direkte retrival)
Strategiene er nærmere forklart i heftet. Ikke bruk uhensiktsmessig mye tid på gangetabellen. Det er så mye mer eleven skal forstå.

6.4 : Divisjon:
Divisjon er den av de fire regneartene som for mange er den største utfordringen. Det er i hovedsak to strategier elever bruker ved divisjon:
  • Dele dividenden i kjente deler
  • Multiplisere opp
Det gis konkrete eksempler på dette i heftet.

Dysleksi Norge har laget dette heftet på 51 sider som på mange måter utdyper og intensiverer vår forståelse av elever med matematikkvansker og de problemer disse sliter med i norsk skole. Vi hilser dette heftet velkommen og kan uten forbehold anbefale at pedagoger rundt omkring i landet setter seg inn i det samtidig som de vurderer nærmere bekjentskap med kildene det henvises til bakerst i heftet.


 

mandag 29. januar 2018

OL I PYEONG CHANG 2018

PyeongChang 2018 Emblem  

OLYMPISKE LEKER
Antikkens olympiske leker (Bakgrunnsstoff, Forskning) 
Den olympiske ild (Bakgrunnsstoff, Forskning)  
Myter om Ol (Forskning)
Norges medaljehåp i OL og Paralympics 2018 (Norges idrettsforbund)
OL i navn og tall (NRK sport) 
OL - Olympiske leker (Store Norske leksikon) 
OL og Paralympics (Norges Idrettsforbund)
Olympiatoppen (Norge)
Olympisk nettsted 2018 (Offisiell side) 

KUNST OG HÅNDVERK
Lag skiløpere (OL, Spireserien) 
Lag Ol-plakat (Oppgave, Kunst og håndverk, Fjellhamar skole) 

OL -UNDERVISNINGSOPPLEGG 
De olympiske lekene i Hellas (Cappelen Damm) 
Romerriket og Hellas (Muntlig prosjekt, Portal) 
Vinter-OL quiz (Fikenbladet) 

BARNEHAGE 
Nå er vi klare for OL! (Egenes Idrettsbarnehage AS)
OL-dag i barnehagen (Reportasje og bilder, Lofotposten)
OL-jubel i Hoelshytta barnehage (Artikkel, Østlandets Blad) 
Vinter-OL i barnehagen (Vimeo, Os og Fusaposten)
Vinter-OL i Hundremeterskogen (Bilder og reportasje, Oppland Arbeiderblad) 

PARALYMPICS 
Norge (Olympiatoppen) 


torsdag 25. januar 2018

SAMEFOLKETS DAG



SAMENE 
Samene - et urfolk i nord (ndla, Samfunnsfag) 
Samefolkets dag (Artilker, film, sanger etc. Nordlige folk) 
Samer (Opplegg, samfunnsfag, Spireserien)  

KUNSTHÅNDVERK
Arbeid med samisk kunst og kultur i opplæringen (Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen)
Samisk kunsthåndverk (Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen) 

MAT
Samisk mat (Sametinget)

FILM/VIDEO
Ante (Episode 1, YouTube) 
Daniels Joik (YouTube, Sverige)
Den samiske jakten (Myten om den samiske stjernehimmelen, YouTube)
Hvis jeg var deg (William fra Fredrikstad prøver å være same, Serie, NRK)  
Samisk barneTV (NRK, video)   

UNDERVISNINGSOPPLEGG 
Samefolkets dag (Undervisningsopplegg, barnetrinnet, Aschehoug
Samefolkets dag (Undervisningsopplegg, Gyldendal)
Samefolkets dag (Salaby)
Samisk kunst, kultur og samfunn (Undervisningsopplegg, Kunnskapsløftet) 
Samisk kultur (Undervisningsopplegg, Portal) 
Samisk nasjonaldag (Undervisningsopplegg, Tre stammers møte) 
Samisk tema for RLE (Trinn 1-7, Samisk innhold i kunnskapsløftet)  
Undervisningsopplegg i forbindelse med samefolkets dag (Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen)

onsdag 10. januar 2018

Mobbeatferd i barnehagen. Temaforståelse - forebygging - tiltak


Forfatterne Idsøe og Roland beskriver i denne boken hvordan mobbeatferd i barnehagen kan oppstå og hvordan det kan forebygges i forhold til tiltak.
Kap.1 :Hva er mobbeatferd i barnehagen?:
Mobbing i barnehagen er forskjellig fra mobbing i skolen. I barnehagealder kan vi heller snakke om mobbeatferd i oppstarten. Dette kan stabiliseres dersom ingen voksne er våkne og griper inn. Dersom atferden blir etablert, snakker vi om mobbing. Barn i skolealder kan mange ganger se ut til å ha bevisste motiver for mobbingen mens barn i barnehagealder i større grad viser begynnende mobbeatferd uten slike motiver. Følgende 4 momenter synes sentrale:
•Begynnende mobbehandlinger kan lede til mer etablerte mobbestrukturer dersom de gjentas over tid og viser en ubalanse i styrkeforholdet mellom de som utøver de negative handlingene, og de som utsettes for dem.
•Tidlig intervensjon kan forhindre at begynnende mobbehandlinger utvikler seg til mer stabil mobbing.
•Å stoppe mobbeatferden umiddelbart når den oppstår, kan forhindre den fra å eskalere og spre seg.
•En våken og proaktiv kultur blant de voksne i barnehagen når det gjelder disse tingene, kan dermed spare barn for mye smerte.
Kap. 2 :Former for mobbeatferd i barnehagen:
Barnehagebarn kan delta i slike former for mobbeatferd som fysisk mobbing, verbal mobbing, og relasjonell mobbing. Ansatte i barnehagen må være observante på atferd og situasjoner som den er min, hviske hemmeligheter, rollelek/late -som-lek og du får ikke leke med meg. Barn som er fysisk mindre eller svakere enn andre, eller som virker sosialt usikre, sensitive eller annerledes, kan være i risikosonen for mobbing.
 Barn som ser på mobbing uten å gripe inn, kan føle seg skyldige og få dårlig samvittighet. Slike tilskuere står i fare for å bli mer aktive mobbere. Ansatte må være forberedt på å identifisere og hjelpe de som utøver mobbeatferd, de som utsettes for mobbeatferd og tilskuerne.
  • Barn som utøver mobbeatferd, må lære seg å stoppe med dette og heller engasjere seg i konstruktive samhandlinger med andre barn, og å utvikle empati og evner til å løse sosiale problemer.
  • Barn som utsettes for mobbeatferd, må lære å respondere på mobbing med selvhevdelse i stedet for å underkaste seg eller å kjempe tilbake.
  • Tilskuere må lære at de kan ha makt til å stoppe mobbing, og de må få kunnskap om hvordan de kan bruke problemløsningsstrategier for å forebygge og stoppe mobbing
Kap. 3 :Hva kan barnehageansatte gjøre? Forebyggende aktiviteter:

Det er viktig at de voksne snakker åpent om mobbing med barna. Det gis en rekke eksempler på aktiviteter for å snakke om mobbeatferd og mobbing i dette kapittelet. I forhold til relasjonell mobbing anbefales å bruke fortellinger, erting eller mobbing, med eller uten vilje, inkludering - " du kan ikke si at noen ikke skal være med " og å lese bøker for barn for å utvide forståelsen om mobbing. En bokliste om vennskap og mobbing finnes under "Lesegledernes boktips "på Lesesenterets nettsted. I Danmark er det utviklet et forebyggende program i 2007 som heter "Fri for mobberi". Programmet anbefales.

Kap. 4 :Sosial kompetanse for å forebygge mobbeatferd i barnehagen:

Gjennom å lære barna prososiale ferdigheter slik som å dele, vise empati og forståelse for andre barn, hjelpe dem, løse konflikter og å inkludere andre, kan barnehageansatte forebygge at mobbeatferd oppstår eller eskalerer. Lek er den viktigste læringsarena for barn og har stor betydning i forhold til sosial kompetanse. Noen av de viktigste elementene i sosial kompetanse som er involvert i forebygging av mobbeatferd, er empati, selvsikkerhet og problemløsning. Programmer for utvikling av sosiale ferdigheter i barnehagen kan være Steg for steg, Være sammen, De utrolige årene, Friends og Smart førsteklassing.
Dette er aktiviteter for å stimulere og utvikle empatiske ferdigheter:
Sette navn på følelser, Utvikle toleranse og respekt for ulikheter, Hjelp andre til å føle seg bedre - å trøste, Være vennlige, Den gylne regel og Modellere hjelpsomhet. Det gis eksempler på aktiviteter for å lære problemløsningsstrategier.

Kap. 5 :Sentrale tiltak - forutsetninger for å lykkes med tiltak mot mobbing i barnehagen:
I dette kapitlet skal vi se nærmere på ulike tilnærminger som kan forebygge og redusere mobbeaktivitet i barnehager. Det er delt inn i følgende temaer: Tidlig innsats, hele barnehagemiljøet, kapasitetsbygging, autoritative voksne, sensitivitet, sårbare barn, samarbeid barnehage - hjem, et eksempel på en intervensjon (Be - Prox ) og ulike nivå for tiltak.
Lek, kompetanse, språk og kommunikasjonsferdigheter er temaområder som vil virke forebyggende om de forsterkes i tidlig alder. Det bør være en felles plan for arbeidet mot mobbing som omfatter de ansatte, ledelse, barn og foreldre. Mobbetemaet krever kapasitetsbygging i personalet. Det kreves en autoritativ voksenrolle i arbeidet med å forebygge og stoppe mobbing. Dette betyr voksne som er gode på varme og krav/grenser.
 Sensitivitet forutsetter voksne som er tett på, som er konsentrert i den daglige virksomheten og som vet hva de skal se etter. Barn som både plager og blir plaget selv, trenger å få hjelp til av - og omlære de negative handlingene til mer positive handlinger gjennom f.eks. trening på sosial kompetanse. I arbeidet mot  mobbing er det avgjørende at ulike involverte aktører trekker i samme retning. I Sveits er det utviklet et program BE - Pro som er målrettet mot barnehager. Innholdet i dette programmet beskrives. SEL programmene som fokuserer på sosial og emosjonell læring, anbefales. Det beskrives hvordan en kan håndtere mobbeatferd. Tiltak mot mobbing beskrives på nivåene universelle tiltak, selekterte tiltak og indikerte tiltak.

Kap. 6 :Implementering av mobbetemaet:
Det systematiske arbeidet er helt avhengig av en ledelse og ansatte som viser forpliktelse til temaet. Kjernekomponentene i arbeidet er:
  1. Forståelse av mobbetemaet
  2. Forebygging
  3. Tiltak som settes i verk når det oppstår situasjoner preget av mobbeatferd
Det må arbeides med trening, veiledning og administrativ støtte samtidig. Trening kan bestå av lesing av fagstoff, IGP ( Individ - gruppe - plenum) og verdenskafe. Det kan gis individuell veiledning, kollegaveiledning og veiledning på organisasjonsnivå. Leder bør i samarbeid med de ansatte utvikle en systematisk implementeringsplan. Det vises eksempel på en slik plan. Vær oppmerksom på  hindringsmekanismer som kan oppstå når implementeringsprosessen settes i gang.

Denne boka er nyttig for alle som arbeider med barn. Fokus på mobbeaktivitet i barnehagen har vært fraværende. Derfor er det på tide at det kommer.


mandag 1. januar 2018

VINTERLENKER




VINTER



FAKTA   
De fire årstidene - Vinter (NRK Ut i naturen, film) 
De fire årstidene på 40 sekunder (1. og 2.trinn, Video) 

UNDERVISNINGSOPPLEGG 
Fugler ved foringsplassen (Miljølære.no)  
Samer (TV2 Skole)  
Skogsdyr (Undervisning: Inspirasjon, tips og ideer, Mangfold i naturen)  
Spor og sportegn (Miljølære.no) 
Vinter (Forskerfrø) 
Vinter (naturfag.no)  
Vinterlenker (Undervisningstips) 
SKINNVOTTEN  
Animasjonsfilm (Varden barnehage, YouTube)
Eventyret (Eventyrlige historier) 
Regle (Min barnehage) 
Regler og sanger til skinnvotten (Opplegg, Min barnehage)
Skinnvotten i praksis (Gulldalen barnehage, YouTube) 
Skinnvotten sang (Min barnehage) 
Tegnefilm (YouTube) 
VANN 
Begreper for snø, is og vann (Opplegg, Forskerfrø) 
Forskning på vann (Undervisningsopplegg, Forskerfrø, Naturfagssenteret) 
Hva er vann (Forskerfrø, Naturfagsenteret) 
Overflatehinnen til vann (Opplegg, Forskerfrø) 
Vann i ulike faser (Forskerfrø) 
Vann som lim (Midtstuen barnehage, Forskerfrø) 
Varmt og kaldt vann (Forsøk, Naturfag)
OLYMPISKE LEKER
Antikkens olympiske leker (Bakgrunnsstoff, Forskning) 
Den olympiske ild (Bakgrunnsstoff, Forskning)  
Myter om Ol (Forskning)
Norges medaljehåp i OL og Paralympics 2018 (Norges idrettsforbund)
OL i navn og tall (NRK sport) 
OL - Olympiske leker (Store Norske leksikon) 
OL og Paralympics (Norges Idrettsforbund)
Olympiatoppen (Norge)
Olympisk nettsted 2018 (Offisiell side) 
KUNST OG HÅNDVERK
Lag skiløpere (OL, Spireserien) 
Lag Ol-plakat (Oppgave, Kunst og håndverk, Fjellhamar skole)
OL -UNDERVISNINGSOPPLEGG 
De olympiske lekene i Hellas (Cappelen Damm) 
Romerriket og Hellas (Muntlig prosjekt, Portal) 
Vinter-OL quiz (Fikenbladet) 
BARNEHAGE 
Nå er vi klare for OL! (Egenes Idrettsbarnehage AS)
OL-dag i barnehagen (Reportasje og bilder, Lofotposten)
OL-jubel i Hoelshytta barnehage (Artikkel, Østlandets Blad) 
Vinter-OL i barnehagen (Vimeo, Os og Fusaposten)
Vinter-OL i Hundremeterskogen (Bilder og reportasje, Oppland Arbeiderblad)
PARALYMPICS 
Norge (Olympiatoppen) 
FASTELAVN  
Fastelavn (Mormors påskesider) 
Fastelavn (Store norske leksikon)   
Fastelavn (Wikipedia) 
Fastelavn (AktiviOslo, 2015) 
Fastelavn i Norge (Timeanddate)  
Fastelavns boller (PlussTid) 

KARNEVAL  
Karneval (Wikipedia) 
Karneval og fastelavn (Tips, sanger, utsyr, Hildes hjørne) 
Karnevalsanger (Tekster, Min barnehage) 

LEKER 
Barneleker til karneval (AktiviOslo) 
Leker og sanger til karneval (Undevisningstips) 

SAMER 
Arbeid med samisk kunst og kultur i opplæringen (Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen) 
Samene - et urfolk i nord (ndla, Samfunnsfag) 
UNDERVISNINGSOPPLEGG OM SAMER
Samefolkets dag (Undervisningsopplegg, barnetrinnet, Aschehoug
Samefolkets dag (Salaby)
Samisk kunst, kultur og samfunn (Undervisningsopplegg, Kunnskapsløftet) 
Samisk kultur (Undervisningsopplegg, Portal) 
Samisk nasjonaldag (Undervisningsopplegg, Tre stammers møte) 
Samisk tema for RLE (Trinn 1-7, Samisk innhold i kunnskapsløftet)  
Undervisningsopplegg i forbindelse med samefolkets dag (Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen) 

DYR
Dyr i vinterdrakt (NRK Super) 

FUGLER  
Hjelp fuglene om vinteren (Naturvernforbundet)
Hvor reiser trekkfuglene? (Nysgjerrigper) 
Norske vinterfugler (Naturfakta) 
Smarte fugler overvintrer (Nysgjerrigper)  
Vinterfuglene våre (Barn av naturen)

INSEKTER  
Hvor er insektene om vinteren? (NRK Super, Newton)  
Insekter med frostvæske (Nysgjerrigper)

KUNST OG HÅNDVERK 
Div. formingstips (Hovin skole) 
Frost, snø, is og vinter hos 3åringene (Myrertoppen barnehage) 
Lag enkle snøflak (InnerChildFun) 
Lag snømann av papptallerkener (Enchanted Learning) 
Oppgaver/Aktiviteter inne og ute (ActivityVillage)  
Oppgaver for 1.klasse (Hovin skole) 
Oppgaver for 2.klasse (Hovin skole) 
Oppgaver for 3.klasse (Hovin skole)
Oppgaver for 4.klasse (Hovin skole) 
Oppgaver for 5.klasse (Hovin skole) 
Oppgaver for 6.klasse (Hovin skole) 
Oppgaver for 7.klasse (Hovin skole) 
Snøkrystaller (InnerChildFun) 
Tema vinter (PreKinders) 
Vinteroppgaver (BuzyBeeKids) 
Vinteroppgaver (Hovin skole)  

UTEAKTIVITETER  
IS/SNØ-FORMING  
Isdekorasjoner (Roots of Simplicity)
Lag kunstverk av is (artful kids 
Skulpturer i is (fantasifantasten) 
Vi setter farge på vinteren (Lek med vann, Myrertoppen barnehage)  
SKI 
Øvelser for ski (Aktivitetsbanken) 
LEK
Leker i snøen (Ut.no)
Vinteraktiviteter for barn (Barn av naturen) 
Utebursdag på vinteren (Vill glede) 

FARGELEGGINGSBILDER  
Twinkl   

DIKT
Dikt om snø (Norske dikt) 
Dikt om vinter (Norske dikt) 

SANGER OG VERS/RIM OG REGLER
Fingerregler/Mini dukketeater (Barnas kulturkoffert)  
Regler, rim og vers (Barnesanger) 
Sanger/Regler til årstidene, vinter (Barnas kulturkoffert) 
Sangleker (Barnesanger)
Årstider/Vær (Barnesanger/Regler)  
Tursanger (Barnesanger)